DIREKTSPORTS

EU-kommisjonen vil legge frem sin hvitbok om fremtiden for europeisk forsvar innen 19. mars.

EU-kommisjonen vil presentere en spesifikk omnibuspakke for forsvar innen juni 2025, ifølge et utkast til den kommende hvitboken om fremtiden for europeisk forsvar sett av Euronews.

Den spesielle forenklingsforordningen skal ha som mål å redusere fragmentering innenfor det indre markedet og øke forsvarsproduksjonen gjennom et enklere og mer harmonisert regelverk for forsvarsprodukter og -tjenester, planlegger Kommisjonen.

“Forenkling er nødvendig for å øke industriell forsvarsproduksjon,” heter det i utkastet, og legger til at harmonisering vil overvinne de “ytterligere administrative byrder og kostnader som pålegges industrien av divergerende regler”.

Stortingsmeldingen foreslår at forordningen skal fokusere på å forenkle regler og prosedyrer for forsvarsanskaffelser, overføringer innen EU av forsvarsrelaterte produkter og øke gjensidig anerkjennelse av nasjonal sertifisering og lisensiering.

Den understreker også at EUs politikk bør støtte blokkens forsvarsindustri gjennom fem ulike strategiske retninger: sikre tilførsel av kritiske industrielle innsatsfaktorer og redusere avhengigheter, fremme forsvarskompetanse og ekspertise, styrke og fremme industriell kapasitet i hele EU, kutte byråkrati og fjerne barrierer for sirkulasjonen av forsvarsprodukter.

Å redusere styringen av EU-finansierte prosjekter, redusere leveringstider og forenkle medfinansiering for medlemsland under statsstøtteregler vil være en del av omnibusforenklingsforordningen.

Kommisjonen vil også vurdere behovet for å revidere direktivet om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser og direktivet om overføringer innen EU.

For dette formål vil EU-ledelsen umiddelbart starte en strategisk dialog med forsvarsindustrien og den private finanssektoren for å diskutere mulige handlinger, identifisere regulatoriske hindringer og møte utfordringer.

Basert på resultatet av denne dialogen vil kommisjonen foreslå omnibusforenklingsforordningen om forsvar innen juni 2025.

Tilpasning av annen EU-politikk og -lovgivning utover forsvarsindustrien for å øke forsvarsberedskapen er også blant alternativene som vurderes i avisen.

Hvitboken understreker også intensjonen om å integrere den ukrainske forsvarsindustrien i det europeiske forsvarsutstyrsmarkedet, når det europeiske forsvarsindustriprogrammet (EDIP) på 1,5 milliarder euro er godkjent.

Planen er å gi ytterligere støtte til Ukraina gjennom et dedikert støtteinstrument for Ukraina og ved å åpne aktivitetene til UMIP for landet under ledelse av Volodymyr Zelenskyy.

For slike formål kan EUs forsvarsinnovasjonskontor i Kiev også skaleres opp, “slik at EU kan støtte og tjene på Ukrainas krigserfaring”.

Neste uke vil EU-kommisjonen presentere hvitboken om fremtiden for europeisk forsvar, med retningslinjer for hvordan man kan øke produksjonen og forsvarsberedskapen i møte med mulig russisk militær aggresjon.

Medlemslandene må bruke mer, bedre og europeisk, oppfordrer EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius og EUs toppdiplomat Kaja Kallas i et utkast til den kommende White Paper on the Future of European Defence, sett av Euronews.

“Å gjenoppbygge europeisk forsvar krever en massiv investering over en langvarig periode,” hevder kommissærene, og legger til at bare gjennom felles initiativer og koordinering vil EU-land kunne gjøre en forskjell.

I 2024 nådde medlemslandene en rekordinvestering på €326 milliarder, men de siste estimatene indikerer at minst €500 milliarder vil være nødvendig for å tette blokkens kritiske kapasitetshull i løpet av det neste tiåret.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte en fempunktsplan i forrige uke for å gjenoppruste kontinentet, som beskriver hvordan man kan mobilisere opptil 800 milliarder euro i løpet av de kommende årene. Dette inkluderer et nytt instrument på 150 milliarder euro i lån som medlemslandene kan bruke på felles anskaffelser for forsvar og sikkerhet.

Nå vil EU-lederen også vurdere å gjennomgå blokkens SFDR (Sustainable Finance Disclosures Regulation) for å vurdere om forsvar kan betraktes som «et investeringsmål i bærekraftsrammeverket».

Å skape et indre marked for forsvar, forenkle regler og dra nytte av stordriftsfordeler ved å samarbeide er ytterligere måter Kommisjonen foreslår for å gjøre mer effektiv bruk av de tilgjengelige midlene.

“Koordinering av utgifter øker medlemslandenes forhandlingsstyrke, senker prisene per enhet og styrker industriell konsolidering,” heter det i det 20 sider lange dokumentet.

Kallas og Kubilius tar til orde for at samarbeidende anskaffelser og storskala pan-europeiske forsvarsprosjekter skal gå hånd i hånd i de kommende årene, og gir medlemslandene makten til å bestemme formatet og formålet – det vil si å ta tak i hvilke kritiske evner som mangler.

Kommisjonen har identifisert syv sentrale kritiske kapasitetsprosjekter, som dekker områder som militær mobilitet, droner og motdronesystemer, AI, kvante, cyber og elektronisk krigføring, og luft- og missilforsvar.

EUs ledelse vil også vurdere å innføre en europeisk preferanse i regler for offentlige anskaffelser for strategiske forsvarsrelaterte sektorer og teknologier, som sannsynligvis vil bli revidert i 2026.

Det endelige målet med å forenkle regler, kutte byråkrati og fremme flere felles kjøp og produksjon er å skape et ekte europeisk indre marked for forsvar, som tar opp den langvarige fragmenteringen av et overveiende nasjonalt fokusert marked.

Von der Leyens andremandatambisjoner inkluderer å skape «et av de største innenlandske forsvarsmarkedene i verden», med sikte på å øke konkurranseevnen, forsvarsberedskapen og industriell skala for å hjelpe blokken med å konkurrere med globale aktører som Kina og USA.

Hvitboken – fortsatt gjenstand for endringer – hevder også at Europa snarest må oppruste seg selv, ettersom det står overfor mellomlangsiktige utfordringer utover Russlands potensielle militære aggresjon, spesielt i det ustabile større Midtøsten.

Ettersom den nye amerikanske administrasjonen i økende grad flytter oppmerksomheten mot Indo-Stillehavet, “kan Europa ikke ta den amerikanske sikkerhetsgarantien for gitt og må betydelig øke sitt bidrag for å bevare NATO sterkt,” heter det i avisen.

Å redusere avhengigheten av tredjeland, spesielt i det globale teknologikappløpet, er en annen prioritet som fremheves av EU-kommissærene.

Forstyrrende teknologier som AI, sky- og kvantedatabehandling, og autonome systemer former allerede slagmarken, advarer avisen, og legger til at EUs strategiske konkurrenter investerer tungt i disse områdene.

“Selv om avhengighetene fra Russland har blitt betydelig redusert, er mange medlemsland fortsatt sterkt avhengige av teknologier fra tredjeland, inkludert Kina og USA,” heter det i avisen.

Neste uke vil EU-kommisjonen presentere hvitboken om fremtiden for europeisk forsvar, med retningslinjer for hvordan man kan øke produksjonen og forsvarsberedskapen i møte med mulig russisk militær aggresjon.

Medlemslandene må bruke mer, bedre og europeisk, oppfordrer EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius og EUs toppdiplomat Kaja Kallas i et utkast til den kommende White Paper on the Future of European Defence, sett av Euronews.

“Å gjenoppbygge europeisk forsvar krever en massiv investering over en langvarig periode,” hevder kommissærene, og legger til at bare gjennom felles initiativer og koordinering vil EU-land kunne gjøre en forskjell.

I 2024 nådde medlemslandene en rekordinvestering på €326 milliarder, men de siste estimatene indikerer at minst €500 milliarder vil være nødvendig for å tette blokkens kritiske kapasitetshull i løpet av det neste tiåret.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte en fempunktsplan i forrige uke for å gjenoppruste kontinentet, som beskriver hvordan man kan mobilisere opptil 800 milliarder euro i løpet av de kommende årene. Dette inkluderer et nytt instrument på 150 milliarder euro i lån som medlemslandene kan bruke på felles anskaffelser for forsvar og sikkerhet.

Nå vil EU-lederen også vurdere å gjennomgå blokkens SFDR (Sustainable Finance Disclosures Regulation) for å vurdere om forsvar kan betraktes som «et investeringsmål i bærekraftsrammeverket».

Å skape et indre marked for forsvar, forenkle regler og dra nytte av stordriftsfordeler ved å samarbeide er ytterligere måter Kommisjonen foreslår for å gjøre mer effektiv bruk av de tilgjengelige midlene.

“Koordinering av utgifter øker medlemslandenes forhandlingsstyrke, senker prisene per enhet og styrker industriell konsolidering,” heter det i det 20 sider lange dokumentet.

Kallas og Kubilius tar til orde for at samarbeidende anskaffelser og storskala pan-europeiske forsvarsprosjekter skal gå hånd i hånd i de kommende årene, og gir medlemslandene makten til å bestemme formatet og formålet – det vil si å ta tak i hvilke kritiske evner som mangler.

Kommisjonen har identifisert syv sentrale kritiske kapasitetsprosjekter, som dekker områder som militær mobilitet, droner og motdronesystemer, AI, kvante, cyber og elektronisk krigføring, og luft- og missilforsvar.

EUs ledelse vil også vurdere å innføre en europeisk preferanse i regler for offentlige anskaffelser for strategiske forsvarsrelaterte sektorer og teknologier, som sannsynligvis vil bli revidert i 2026.

Det endelige målet med å forenkle regler, kutte byråkrati og fremme flere felles kjøp og produksjon er å skape et ekte europeisk indre marked for forsvar, som tar opp den langvarige fragmenteringen av et overveiende nasjonalt fokusert marked.

Von der Leyens andremandatambisjoner inkluderer å skape «et av de største innenlandske forsvarsmarkedene i verden», med sikte på å øke konkurranseevnen, forsvarsberedskapen og industriell skala for å hjelpe blokken med å konkurrere med globale aktører som Kina og USA.

Hvitboken – fortsatt gjenstand for endringer – hevder også at Europa snarest må oppruste seg selv, ettersom det står overfor mellomlangsiktige utfordringer utover Russlands potensielle militære aggresjon, spesielt i det ustabile større Midtøsten.

Ettersom den nye amerikanske administrasjonen i økende grad flytter oppmerksomheten mot Indo-Stillehavet, “kan Europa ikke ta den amerikanske sikkerhetsgarantien for gitt og må betydelig øke sitt bidrag for å bevare NATO sterkt,” heter det i avisen.

Å redusere avhengigheten av tredjeland, spesielt i det globale teknologikappløpet, er en annen prioritet som fremheves av EU-kommissærene.

Forstyrrende teknologier som AI, sky- og kvantedatabehandling, og autonome systemer former allerede slagmarken, advarer avisen, og legger til at EUs strategiske konkurrenter investerer tungt i disse områdene.

“Selv om avhengighetene fra Russland har blitt betydelig redusert, er mange medlemsland fortsatt sterkt avhengige av teknologier fra tredjeland, inkludert Kina og USA,” heter det i avisen.